Å kunne skrive på norsk

Det er jo egentlig en gave. Siden jeg har foreldre som leser med, da blir det litt vanskelig å skrive om ting som jeg frykter eller om dager der jeg ikke har det bra eller har litt hjemmelengsel. I tillegg kan jeg ikke sette inn ting som de skal få som gave eller overraskelser siden de vet jo alt med en gang.

Men det er dager hvor jeg er livredd at det jeg opplevde i fjor kommer tilbake. Nå er den mørke årstida i gang igjen og på kontoret klarer jeg ganske lite. Jeg er redd å bli kastet ut til slutten av prøvetida – der er vel det tyske inni meg. Men jeg skal bli superbruker på vårt kontorsystem og en sier vel ikke den opp som skal ha ansvaret til det, ikke sant???

Faktisk ville det ikke engang bekymrer med så mye, jeg begynner å bli litt likegyldig mot noen ting igjen. Jeg kan godt ha mitt ro og ønsker egentlig ikke så mye folk rundt meg. Jeg vet ikke om det er vanlige tegn at det bare blir vinter og mørk og at jeg trekker meg tilbake i huset for å gjøre håndarbeid.
For det er det jeg har veldig lyst til. Kunne godt sitte hele dagen foran symaskinen og lage fine ting i stoff.

Gleder meg i hvert fall en del å reise til Tyskland om to uker.
Mormor blir femognitti og det er selvfølgelig mulig at det er den siste bursdagen, så jeg hadde lyst å reise. Jeg ta fly fra Kjevik på lørdag, skal treffe ei venninne. Mulig at det kommer en annen venninne fra studietiden på søndag, men det vet jeg ikke sikker ennå. Tror egentlig ikke på det.
Så er det bursdag på mandag og tirsdag reiser jeg igjen. Dessverre ikke fra Bremen men Hamburg. Det var ikke prisen som gjorde at jeg valgte Hamburg mot Bremen. Sammen med tog utgjør det nesten ingenting. Men flytidene hadde blitt ganske annerledes og jeg hadde mistet en halv dag pga lengre reisetid og senere avgang.

Jeg håper veldig at jeg får truffet han som er interessert i Mini-en og håper å bli kvitt den før jul. Hadde blitt veldig stas å kunne utligne det tyske konto i år. Hadde hjulpet mye på vei mot null. For det er neste målet, null på det tyske konto, å etterpå null på entercard og så bli kvitt den. Skal heller ha en annen med mindre renter på og skal sette ned grensa.
Men selv om jeg er på en god vei så tar det alt så mye tid og at jeg betaler femogførti i skatt resten av året er et tilbakeslag.
Jeg er utrolig glad at vi får inn penger med hybelen, selv det ikke er noe til overs i første omgang siden vi fremdeles har faktura til reolene åpen-stående og så kommer en faktura til advokaten til (det var det der med muren).

Men for å ikke snakke mer om penger, eksplosjonen i akvariet har vel gjort noe, en etter en dør. 2 av pansermallene har dødt og så er det en til som ligger ganske utmattet rundt. Mulig at det har skjedd noe med balanse eller hørselen fordi de blir ganske merkelig i balanse etter hvert. Veldig rart og jeg er veldig lei meg. Det var ikke tenkt å begynne SÅNN.
Men det ordner seg etter hvert – uff, jeg har blitt så norsk jeg. Hadde ikke forestilt meg at det kommer en dag hvor det er en selvfølge at jeg bruker den setningen jeg hatet mest for fem år siden. 🙂

Og til slutt: den blågule drømmearbeidsgiveren har lagt ut elve lederstillinger til det nye huset her hos oss. Jeg lurer om jeg skal søke selv om jeg vet at jeg mangler ledererfaring.

Kommentare sind geschlossen.